Elever med stort læringspotensial

Tilpasset opplæring er en rettighet som er nedfelt i Opplæringsloven og i Kunnskapsløftet 06 og som gjelder alle elever. I følge departementet kjennetegnes tilpasset opplæring ved «variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen». Evalueringer viser at Kunnskapsløftet har vært et løft for svakt presterende elever, selv om det fortsatt er mer å gjøre på dette området.

For høytpresterende eller elever med stort læringspotensial har det ikke vært noe tilsvarende løft. De elevene som presterer svakt har hatt stor oppmerksomhet, og det skal de fortsatt ha, men samtidig ønsker myndighetene nå å rette oppmerksomheten mot elever med stort læringspotensial.

Hvem er elever med stort læringspotensial?

Det brukes mange begreper om de mest begavede elevene: evnerike elever, talentfulle elever, høytpresterende elever, elever med stort læringspotensial og skoleflinke elever. Disse begrepene har litt ulike meningsinnhold og konnotasjoner. Alle elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap enn forventet for sin aldersgruppe. For bedre å dekke mangfoldet og heterogeniteten i elevgruppen som det handler om her, bruker myndighetene nå begrepet elever med stort læringspotensial.

Ca. 10 til 15 prosent av elevpopulasjonen har stort læringspotensial. Det inkluderer elever med ekstraordinært læringspotensial, som utgjør 2 til 5 prosent av elevpopulasjonen. Ill.: Colourbox/Naturfagsenteret

Disse elevene er gjerne utholdende og gode på problemløsningsstrategier. De har forutsetninger for å arbeide med avanserte og mer kreative oppgaver gjennom berikelse og dybdelæring. De utgjør ca. 10 til 15 prosent av elevpopulasjonen og inkluderer:

• Elever som presterer på høyt faglig nivå
• Elever som har spesielle evner og talent
• Elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene

Elever med ekstraordinært læringspotensial utgjør 2 til 5 prosent av elevpopulasjonen, og tilhører gruppen elever med stort læringspotensial (NOU:14, 2016).

Realfagstrategien og elever med stort læringspotensial

I 2015 lanserte regjeringen sin nye realfagsstrategi «Tett på realfag», en strategi for bedre læring og økt kompetanse i realfag. Strategien gjelder for perioden 2015–2019.

Strategien skal mobilisere, bevisstgjøre og forplikte dem som er tettest på barn og unge, og som har de beste mulighetene til å bidra til at barn og unge lærer og utforsker realfag med motivasjon og glede.

Regjeringen har satt fire ambisiøse og overordnede mål for realfagene i perioden 2015–2019:

1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon
2. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres
3. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag
4. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres

I tillegg har to innstillinger betydning for arbeidet med målgruppen: elever med stort læringspotensial.

Fag – Fordypning – Forståelse. Stortingsmelding nr 28 (2015–2016)

Skolemyndighetene la våren 2016 fram Stortingsmelding nr 28 (2015–2016) «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet». Den bygger på Ludvigsenutvalgets innstilling, NOU 2015: 8 «Framtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». Her foreslås en rekke tiltak for fornyelse av Kunnskapsløftet. Den politiske behandlingen av denne innstillingen må også sees i sammenheng med satsingen på elever med stort læringspotensial. Blant annet skal det legges større vekt på dybdelæring og progresjon både på tvers av fag og mellom de ulike trinnene. Meldingen ble behandlet i Stortinget oktober samme år.

Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial

Høsten 2016 fikk vi ytterligere en offentlig utredning på bordet, det såkalte Jøsendalutvalget: NOU 2016:14 «Mer å hente — Bedre læring for elever med stort læringspotensial».  Dette utvalget anbefalte en rekke tiltak som til sammen har som mål å gi elever med stort læringspotensial et bedre skoletilbud. Tiltakene er knyttet til rammebetingelser, kunnskap, forskning og utdanning og kompetanse og undervisningspraksis.

Innstillingens anbefalinger er inndelt etter disse overskriftene:

• Forslag som handler om rammebetingelser
• Forslag som handler om kunnskap, forskning og erfaringer
• Forslag som handler om kompetanse og undervisningspraksis

Under disse overskriftene har innstillingen forslag til hva nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærere kan gjøre. Naturfagsenteret skal spille en rolle i forhold til disse aktørene.